Analog vs digital lydkilde

Dette innlegget er påbegynt flere ganger, og forkastet. Teknisk tilnærming er det mer enn nok av på internett til tross for at det for oss som lytter til musikk ikke er så veldig interessant. Spørsmålet er selvfølgelig om det er hørbar forskjell, hva forskjellen eventuelt er og hva som er ønskelig for den som lytter.

Rent praktsik må jeg gi det digitale mediet et stort forsprang i forhold til det analoge. Det tar mindre plass, om noe i det hele tatt dersom det streames. Hoppe frem og tilbake mellom sporene, eller finne et konkret kutt går som en lek. I tillegg er det anvennelig med tanke på å ta med enten i bilen, stranden eller hvor som helst på tur.

Når det er sagt er det greit å gå over til lydopplevelse. Når det har vært gjester i ManCave har vi ved flere anledninger satt på CD og vinyl synkront for å kunne veksle mellom de to formatene og sammenligne. Hver gang har tilbakemeldingene vært overraskelse over hvor stor forskjellen faktisk er. CD spiller som kjent rent og uten noe som helst form for «peiskos» og det er HELT stille mellom sporene. Beskrivelsen er som tatt ut av reklamene den gang formatet kom på markedet i 1982. Det som overrasker er at vinyl også spiller uten peiskos når den gjøres ren, fjerner statisk elektrisitet og blir tatt vare på. Men i tillegg til denne «overraskelsen» er lydbildet fra vinyl mye større og luftigere, det er rett og slett musikk med mye mer liv. Konkret har tilbakemeldingene vært: «Nå høres CD ut som om den spiller mono», «CD høres rett og slett kjedelig ut» og «nå trenger vi ikke spille mer CD».

For min del gir altså vinyl en uforlignelig lytteopplevelse. Som nevnt i andre innlegg så er min oppfatning at det ikke er rett og galt, men foskjellig og alt kan være riktig for den enkelte. Som påpekt er det noen praktiske fordeler med digital lydkilde, så det blir gjerne snakk om prioriteringer og bruk. De som har fulgt linken til Mancave over vil forstå at jeg bruker tid til å lytte, og ingenting annet når musikken står på. Skal jeg jobbe med bilder, videoredigering eller andre ting samtidig setter jeg gjerne på en CD som eventuelt kan stå på repeat. Videre er streaming en fantastisk måte å sjekke ut ny musikk for å finne album som bør kjøpes inn til samlingen.

Kablenes mysterium

Med jevne mellomrom kommer eksperter på banen for å fortelle den alminnelige mann og kvinne å bruke penger på kabler i musikkanlegg. Kobberledning til 10,- meteren gjør en like god jobb. De KAN ha rett, men definitivt ikke alltid.

Uavhengig om det er kabler, CD-spiller, høyttalere eller hva som helst annet så er det første standpunktet som må tas hvilken «jobb» som faktisk skal ivaretas. Videre er det fornuftig å definere et budsjett, for det vil alltid bli fristende å strekke strikken når selgerne begynner å argumentere. Strategien derimot må være å ikke henge seg for mye opp i hva eksperter og selgere ønsker å overbevise om, men bokstavelig talt mer lytte til egne ører.

Platespilleren jeg har ble levert med «kroner 10,- for meteren» kabler, så jeg fant ut det var verd å sjekke hvilken effekt det ville ha å prøve noe annet. Etter en tur til Soundgarden hadde jeg et sett Nordost Blue heaven på lån og begynte testing. Michael Fremer i Stereophile har rett når han sier «Alt har en betydning», for det var en helt klar forskjell i lyden. Etter noen bytter frem og tilbake hadde jeg skrevet ned hva jeg hørte og inviterte en venn til å være med på samme test. Mine notater lå med teksten ned mens han lyttet og fortalte hva han hørte før vi snudde arket og kunne slå fast at vi hadde hørt akkurat de samme endringene i karakteristikk. Minst like interessant ble diskusjonen etterpå for å finne ut av hva endringen egentlig betydde for lyden. Gikk den mer krispe, luftige diskanten på bekostning av mellomtonen? Ble bassen dempet som et resultat av oppstramming og detaljering? Vi ble vel ikke helt enige om alt, men jeg skiftet kabler.

Nå betyr ikke dette at min mening er at «dyrt er bedre». Ved en tidligere anledning var det høyttaler kabler som skulle anskaffes. Den gang var det Musik Magazinet som lånte meg 2 sett, ett bi wire og ett singel wire. I mitt anlegg, med mine ører ble bassen grøtet og diskanten dempet med de dyrere bi wire kablene, naturlig nok har jeg ut fra det singel wire i dag.

Så til tester i tidsskrift som Lyd og bilde, Stereophile m.f. De fleste som har lest ned til hit skjønner at jeg bruker tid på å lytte og lese. For å komme tilbake til Nordost som har fått en sentral plass i anlegget mitt, så ligger det tester som både forherliger og som er mer skeptiske. Skepsissen går stort sett i retning av at de er lys i karakteristikken. Hvis kabelen skulle henges på veggen som en selvstendig enhet ville det nok være en tungtveiende uttalelse, men det er snakk om en enhet blant mange i et anlegg. For min del så tåler anlegget den marginalt lyse karakteristikken ut fra at jeg f.eks. har ARS RIAA som er kjent for å gå dypere og med mer «kropp» en de fleste. Les derfor eventuelle tester ut fra hva kablene skal settes sammen med, og hva du øsker å oppnå.

Og så en liten ting, alt må ikke kjøpes nytt. Kabler har i utgangspunktet ingen slitasje og det finnes mange godbiter ute på bruktmarkedet. Selv har jeg fantastiske kabler som har kostet ned mot 10% av nypris.

Min gjennomgående mening er at det finnes ikke riktig og galt, bare noe som er riktig for den enkelte.