Høyttalere, størrelse og annen tilnærming

Størrelse

Det er her vi ofte går på en smell, derav uttrykket «konevennlige høyttalere». Sikkert ikke et politisk korrekt uttrykk i disse dager selv om diskusjonene er og blir de samme. Men for å glemme estetikken i dette så er det selvfølgelig forskjell på store og små (pris er ikke et tema i dette innlegget). Det er ikke mulig å flytte en kontrabass som slår seg løs i en konsertsal inn i en høyttaler på størrelse med en skoeske og med et element på 5″. Ikke dermed sagt at skoesken er et dårlig valg for noen, forventningene må bare relateres til valget. All lyd er snakk om enegi, det å flytte luft og fortrinnsvis på en kontrollert måte så det treffer både «hammer og ambolt» og gjerne et lite dytt i mellomgulvet i tillegg. Diskant og mellomtone er ikke avhengig av volumiøse løsninger, de kan gjøre en utmerket jobb i en mer beskjeden utforming. Når det gjelder bass derimot, kreves det både størrelse på element og kasse for å oppnå de dype toner med klang. Legg spesielt merke til KLANG. Noen beskjedent utformete høyttalere, stort sett veldig dyre, kan spille relativt dypt. Foreløpig har jeg til gode å høre at de klarer å levere den gode klangen med en bunn som virker naturtro.

Passive eller aktive

Dette er et felt som er nesten umulig å ha et fasitsvar på. Høyttalerne til venstre (bilde lånt fra internett), Infinity IRS, er noe av det beste som noen gang er laget, størrelsen taler for seg selv, men i tillegg er bass tårnene aktive. Så langt jeg har  

funnet ut har hver basssøyle en 2000 watt forsterker, og selvfølgelig gjør de en strålende jobb. Det er «bare» fire ulemper med disse høyttalerne: Pris, størrelse, vekt og tilgjengelighet (ble bare produsert i et begrenset antall).

Det er altså ingen tvil om at aktive høyttalere kan ha forsterkere av strålende kvalitet, men det er viktig å vurdere dette som en vesentlig del av anskaffelsen. Små, lette høyttalere med innebygget «alt» vil hvert fall jeg være ganske skeptisk til.

En annen ting som bør være en del av vurderingen er det å ha flere elementer av anlegget i samme enhet. Skulle det oppstå feil vil en eventuell utskifting blir dyrere enn om det var separate enheter. Det samme vil være en aktuell problemstilling om det rett og slett skulle bli ønskelig å prøve noe annet, men ikke nødvendigvis skifte alt.

 

Kablet eller kabelfri

Med fare for å gjenta noe som er skrevet før beveger vi oss her inn på både kabel, signal og analog/ digital utfordringer. Kabelfrie løsninger er utrolig praktisk, lett og rydig å plassere i tillegg til at 50Hz brumming på grunn av at kablene krysser strømledninger er et ikke eksisterende problem.

På den annen side ligger det begresninger i overføringsteknikk og format. Selv en «lossless» løsning er ikke bedre enn CD-kvalitet, men er det godt nok vil de praktiske fortrinnene fort være tungtveiende. Å strømme alt via mobilen direkte til et par høyttalere uten noe mer oppsett kan i seg selv være ønskedrøm for mange.

Oppsummering

Som alltid er det viktig å definere eget behov og krav til bruk. Det er ikke sikkert små, aktive, trådløse høyttalere er «dårligere» enn store, passive kablete. Den praktiske tilnærmingen taler for seg selv, så dermed er det bare å definere et budsjett og ta en runde for å se og høre hva som passer inn i eget hus.

Selv er jeg heldig og har fått et Mancave der volumiøse løsninger kan få ta sin plass uten å være til sjenanse for noen 🙂

Strømkabler, hot or not

Av alle elementer som kan kjøpes og installeres i et high end anlegg har oppgraderte strømkabler vært nederst på listen over det jeg har hatt tro på. Strømrens der en jevn strømtilførsel til anlegget blir ivaretatt er en annen sak. Det virker fornuftig at et fall i strømstyrken kan gi utslag i lyd og for eksempel ujevn gange på platespiller, det å kompensere for disse fallene kan ha sin hensikt. Der det er en utfordring. Snakket med en venn om dette, han var elektrikker og audio teknikker og påpekte at for de fleste er det et ikke eksisterende problem med mindre boligen ligger i nærheten av kraftkrevende industri. Jeg har ikke testet produkt for å rense strømmen og tviler på at det vil bli et prioritert tiltak.

Tilbake til strømkabler, de markedsføres gjerne med at «gode strømkabler åpner opp lyden, gir plass mellom instrumentene og øker detaljnivået. Skal innrømme jeg var særdeles tvilende til effekten av dette. Oppgaven til kabelen er enkel, få strøm frem til komponentene. En bakenforliggende tanke om at god skjerming kunne fjerne 50Hz brumming var årsak til at testing ble aktuell.

Resultatet var overraskende. Jeg hadde ikke noe særlig brumming før test, og den som var har jeg en formening kommer fra elektronikk og store trafoer i komponentene mer enn i kryssende kabler og behov for skjerming. Alt i alt ikke hørbart når det kommer lyd ut av høyttalerne. Derimot har jeg en «formening» av at oppgraderte strømkaber gav større ro i lydbildet, ikke noe revolusjonerende som signalkablene gjorde, men mer i retning av at det er noe jeg IKKE hører mer. Det skal være gjort tester der blind test sammenlignes med resultater der lytter ser endring gjort på utstyr. Det visuelle uttrykket viser seg å påvirke lytteopplevelsen, en slags placebo effekt. Jeg ser ikke bort fra at det visuelle uttrykket har mer betydning når det gjelder strømkablene jeg testet, enn den eventuelle, faktiske endring av lyd. Ut fra dette er min mening at strømkabler er noe det ikke er verd å bruke penger på. Akustikk, gode innspillinger og/ eller en god lyttestol vil løfte lytteopplevelsen minst like mye, og definitivt reelt 🙂