9″ eller 12″ armrør, har det noen betydning?

Geometri

Avspillingen av en vinyl plate er fysisk berøring av platerillene der lyden er ørsmå ujevnheter langs sidene som fanges opp av pickup elementet. Ytterste (venstre) side har informasjon for venstre kanal, og innerste (høyre) for høyre kanal. Det optimale for gjengivelse er at begge rillene blir avlest med samme kraft/ trykk, og at pickup føres tangentialt inn mot sentrum. Litt overdrevet vil forskjellen på et kort og langt armrør gi følgende utslag for vinkelen på avlesing av rillene:

Prinsipielt vil en lengre arm gi en mer tilnærmet tangential avlesning enn en kortere, ideelt sett burde armen være uendelig lang. Spørsmålet her er om forskjellen på 9″ og 12″ er merkbart.

Montering

Tonearmen jeg har, en Graham Phantom II, har mulighet til å skifte bare tonearmsrøret. Dette gjør det enkelt å teste 12″ arm uten å måtte bytte hele armen, og eventuelt måtte endre armbordet.

Sett i det geometriske perspektiv er ikke forskjellen på 9″ og 12″ armrør så altfor stor. Rent visuelt derimot virker det mye mer seriøst med 12″ 🙂 På dette stadiet var jeg noe usikker på om jeg skulle ta jobben med å bytte. Armrøret jeg hadde fått 

tak i manglet adapter for ekstra motvekt, noe som ifølge produsenten var nødvendig. Med en plan i bakhodet på hvordan jeg kunne løse det, selv om det ville bety en tid før jeg fikk armen «opp og gå», startet utskiftingen.

På grunn av den lengre armen må armbasen/ armfoten flyttes for at pickup elementet skal bevege seg inn på sentrum av platen. Graham Phantom II har et par fine gadgets til dette formålet, så det var fort gjort.

Når armfoten var plassert, ble armrøret demontert igjen for å sette på pickup. Også her er det en egnet gadget som gjør monteringen enkel og korrekt.

Spenningen var som nevnt om det var nok motvekt. Elementet jeg bruker, et Clearaudio Stradivari V2, har en egenvekt på 7g. Det viste seg at standard motvekt akkurat var tilstrekkelig i forhold til stift trykket som er anbefalt for elementet mitt.

Uten ekstra motvekt har jeg i dag bare ca 1g slingring ut fra dagens montasje, så når jeg en gang skal bytte pickup må jeg enten se etter et nytt, superlett element, eller finne en løsning for å få ekstra motvekt.

Tid for test

Forventningene til hva endring jeg eventuelt ville høre var ørsmå. Tenkte på at jeg ikke hadde vært «plaget» med dreining av lydbildet i noen retning etterhvert som en plate ble spilt, heller ingen andre negative erfaringer. Første plate på var Dire Straits «Brothers in arms», et album jeg kjenner godt. Min første reaksjon var: WOW! Ettersom reaksjonen kom umiddelbart hadde det ingenting med vinkel å gjøre, men overraskende var lyden mer definert, bedre separasjon, luft i diskant og mer kontrollert bass. Det var rett og slett bedre lyd 🙂 Ettersom reaksjonen kom umiddelbart var det heller ikke noe jeg måtte lytte etter, det var en åpenbar bedring. Etter Dire Straits satte jeg på Clannad «Pastpresent», 10CC «Deceptive bends» og Shakatak «Down on the street». Alle albumene gav samme resultat, det var rett og slett mye mer å lytte til. Franz Schubert «Forellenquintett», «Trout quintet» og «Quintetto La Trota» ble en naturtro intimkonsert i Mancave.

Konklusjon

I utgangspunktet er det ganske freidig å skulle konkludere noe etter en så enkel og lite vitenskapelig testing. I tillegg er det flere faktorer som kan spille inn i «resultatet»:

Pickupen kan være montert på en bedre måte så den sporer rillene mer nøyaktig.

Kabling i armen kan være forbedret i forhold til det som var i 9″ armrøret.

Uavhengig av feilmarginer og andre mulige årsaker var det en særdeles overraskende forbedring med 12″ armrør. I utgangspunktet er de dyrere enn 9″, det krever som regel tilpasninger både med armbord og motvekt (dersom ikke hele armen byttes), men min subjektive mening er at dette bør prøves dersom muligheten byr seg.

Og sist men ikke minst, riggen ser mye mer seriøs ut med et 12″ rør 🙂

 

Høyttalere, størrelse og annen tilnærming

Størrelse

Det er her vi ofte går på en smell, derav uttrykket «konevennlige høyttalere». Sikkert ikke et politisk korrekt uttrykk i disse dager selv om diskusjonene er og blir de samme. Men for å glemme estetikken i dette så er det selvfølgelig forskjell på store og små (pris er ikke et tema i dette innlegget). Det er ikke mulig å flytte en kontrabass som slår seg løs i en konsertsal inn i en høyttaler på størrelse med en skoeske og med et element på 5″. Ikke dermed sagt at skoesken er et dårlig valg for noen, forventningene må bare relateres til valget. All lyd er snakk om enegi, det å flytte luft og fortrinnsvis på en kontrollert måte så det treffer både «hammer og ambolt» og gjerne et lite dytt i mellomgulvet i tillegg. Diskant og mellomtone er ikke avhengig av volumiøse løsninger, de kan gjøre en utmerket jobb i en mer beskjeden utforming. Når det gjelder bass derimot, kreves det både størrelse på element og kasse for å oppnå de dype toner med klang. Legg spesielt merke til KLANG. Noen beskjedent utformete høyttalere, stort sett veldig dyre, kan spille relativt dypt. Foreløpig har jeg til gode å høre at de klarer å levere den gode klangen med en bunn som virker naturtro.

Passive eller aktive

Dette er et felt som er nesten umulig å ha et fasitsvar på. Høyttalerne til venstre (bilde lånt fra internett), Infinity IRS, er noe av det beste som noen gang er laget, størrelsen taler for seg selv, men i tillegg er bass tårnene aktive. Så langt jeg har  

funnet ut har hver basssøyle en 2000 watt forsterker, og selvfølgelig gjør de en strålende jobb. Det er «bare» fire ulemper med disse høyttalerne: Pris, størrelse, vekt og tilgjengelighet (ble bare produsert i et begrenset antall).

Det er altså ingen tvil om at aktive høyttalere kan ha forsterkere av strålende kvalitet, men det er viktig å vurdere dette som en vesentlig del av anskaffelsen. Små, lette høyttalere med innebygget «alt» vil hvert fall jeg være ganske skeptisk til.

En annen ting som bør være en del av vurderingen er det å ha flere elementer av anlegget i samme enhet. Skulle det oppstå feil vil en eventuell utskifting blir dyrere enn om det var separate enheter. Det samme vil være en aktuell problemstilling om det rett og slett skulle bli ønskelig å prøve noe annet, men ikke nødvendigvis skifte alt.

 

Kablet eller kabelfri

Med fare for å gjenta noe som er skrevet før beveger vi oss her inn på både kabel, signal og analog/ digital utfordringer. Kabelfrie løsninger er utrolig praktisk, lett og rydig å plassere i tillegg til at 50Hz brumming på grunn av at kablene krysser strømledninger er et ikke eksisterende problem.

På den annen side ligger det begresninger i overføringsteknikk og format. Selv en «lossless» løsning er ikke bedre enn CD-kvalitet, men er det godt nok vil de praktiske fortrinnene fort være tungtveiende. Å strømme alt via mobilen direkte til et par høyttalere uten noe mer oppsett kan i seg selv være ønskedrøm for mange.

Oppsummering

Som alltid er det viktig å definere eget behov og krav til bruk. Det er ikke sikkert små, aktive, trådløse høyttalere er «dårligere» enn store, passive kablete. Den praktiske tilnærmingen taler for seg selv, så dermed er det bare å definere et budsjett og ta en runde for å se og høre hva som passer inn i eget hus.

Selv er jeg heldig og har fått et Mancave der volumiøse løsninger kan få ta sin plass uten å være til sjenanse for noen 🙂

Strømkabler, hot or not

Av alle elementer som kan kjøpes og installeres i et high end anlegg har oppgraderte strømkabler vært nederst på listen over det jeg har hatt tro på. Strømrens der en jevn strømtilførsel til anlegget blir ivaretatt er en annen sak. Det virker fornuftig at et fall i strømstyrken kan gi utslag i lyd og for eksempel ujevn gange på platespiller, det å kompensere for disse fallene kan ha sin hensikt. Der det er en utfordring. Snakket med en venn om dette, han var elektrikker og audio teknikker og påpekte at for de fleste er det et ikke eksisterende problem med mindre boligen ligger i nærheten av kraftkrevende industri. Jeg har ikke testet produkt for å rense strømmen og tviler på at det vil bli et prioritert tiltak.

Tilbake til strømkabler, de markedsføres gjerne med at «gode strømkabler åpner opp lyden, gir plass mellom instrumentene og øker detaljnivået. Skal innrømme jeg var særdeles tvilende til effekten av dette. Oppgaven til kabelen er enkel, få strøm frem til komponentene. En bakenforliggende tanke om at god skjerming kunne fjerne 50Hz brumming var årsak til at testing ble aktuell.

Resultatet var overraskende. Jeg hadde ikke noe særlig brumming før test, og den som var har jeg en formening kommer fra elektronikk og store trafoer i komponentene mer enn i kryssende kabler og behov for skjerming. Alt i alt ikke hørbart når det kommer lyd ut av høyttalerne. Derimot har jeg en «formening» av at oppgraderte strømkaber gav større ro i lydbildet, ikke noe revolusjonerende som signalkablene gjorde, men mer i retning av at det er noe jeg IKKE hører mer. Det skal være gjort tester der blind test sammenlignes med resultater der lytter ser endring gjort på utstyr. Det visuelle uttrykket viser seg å påvirke lytteopplevelsen, en slags placebo effekt. Jeg ser ikke bort fra at det visuelle uttrykket har mer betydning når det gjelder strømkablene jeg testet, enn den eventuelle, faktiske endring av lyd. Ut fra dette er min mening at strømkabler er noe det ikke er verd å bruke penger på. Akustikk, gode innspillinger og/ eller en god lyttestol vil løfte lytteopplevelsen minst like mye, og definitivt reelt 🙂

Kablenes mysterium

Med jevne mellomrom kommer eksperter på banen for å fortelle den alminnelige mann og kvinne å bruke penger på kabler i musikkanlegg. Kobberledning til 10,- meteren gjør en like god jobb. De KAN ha rett, men definitivt ikke alltid.

Uavhengig om det er kabler, CD-spiller, høyttalere eller hva som helst annet så er det første standpunktet som må tas hvilken «jobb» som faktisk skal ivaretas. Videre er det fornuftig å definere et budsjett, for det vil alltid bli fristende å strekke strikken når selgerne begynner å argumentere. Strategien derimot må være å ikke henge seg for mye opp i hva eksperter og selgere ønsker å overbevise om, men bokstavelig talt mer lytte til egne ører.

Platespilleren jeg har ble levert med «kroner 10,- for meteren» kabler, så jeg fant ut det var verd å sjekke hvilken effekt det ville ha å prøve noe annet. Etter en tur til Soundgarden hadde jeg et sett Nordost Blue heaven på lån og begynte testing. Michael Fremer i Stereophile har rett når han sier «Alt har en betydning», for det var en helt klar forskjell i lyden. Etter noen bytter frem og tilbake hadde jeg skrevet ned hva jeg hørte og inviterte en venn til å være med på samme test. Mine notater lå med teksten ned mens han lyttet og fortalte hva han hørte før vi snudde arket og kunne slå fast at vi hadde hørt akkurat de samme endringene i karakteristikk. Minst like interessant ble diskusjonen etterpå for å finne ut av hva endringen egentlig betydde for lyden. Gikk den mer krispe, luftige diskanten på bekostning av mellomtonen? Ble bassen dempet som et resultat av oppstramming og detaljering? Vi ble vel ikke helt enige om alt, men jeg skiftet kabler.

Nå betyr ikke dette at min mening er at «dyrt er bedre». Ved en tidligere anledning var det høyttaler kabler som skulle anskaffes. Den gang var det Musik Magazinet som lånte meg 2 sett, ett bi wire og ett singel wire. I mitt anlegg, med mine ører ble bassen grøtet og diskanten dempet med de dyrere bi wire kablene, naturlig nok har jeg ut fra det singel wire i dag.

Så til tester i tidsskrift som Lyd og bilde, Stereophile m.f. De fleste som har lest ned til hit skjønner at jeg bruker tid på å lytte og lese. For å komme tilbake til Nordost som har fått en sentral plass i anlegget mitt, så ligger det tester som både forherliger og som er mer skeptiske. Skepsissen går stort sett i retning av at de er lys i karakteristikken. Hvis kabelen skulle henges på veggen som en selvstendig enhet ville det nok være en tungtveiende uttalelse, men det er snakk om en enhet blant mange i et anlegg. For min del så tåler anlegget den marginalt lyse karakteristikken ut fra at jeg f.eks. har ARS RIAA som er kjent for å gå dypere og med mer «kropp» en de fleste. Les derfor eventuelle tester ut fra hva kablene skal settes sammen med, og hva du øsker å oppnå.

Og så en liten ting, alt må ikke kjøpes nytt. Kabler har i utgangspunktet ingen slitasje og det finnes mange godbiter ute på bruktmarkedet. Selv har jeg fantastiske kabler som har kostet ned mot 10% av nypris.

Min gjennomgående mening er at det finnes ikke riktig og galt, bare noe som er riktig for den enkelte.